«

»

sep 06

Uggs mann

I bydelen oppkalt etter Thesevs, helten som befridde atenerne da han drepte monsteret Minotaurus, ligger de kule serveringsstedene like tett som designerboutiqene lenger opp i gaten.Jo, definitivt. De aller fleste er på ett eller annet vis rammet av nedskjæringer, innskrenkninger, kuttpolitikk og offentlige besparelser. Mange må ta dette på største alvor og redusere på forbruk og egne utgifter.6,3 millioner grekere ble i 2014 definert som fattige. Andre kompenserer med det en gresk venn av meg kaller «omprioriteringer».Han går ut nesten like ofte som før, sier han, for det er det urbane grekere gjør; de møtes på kafeer og tavernaer. Men han spiser kanskje et par måltid mindre, drikker én kaffe i stedet for tre. Bilen bruker han bare når moren skal kjøres noe sted.

Men for et betydelig antall landsmenn er den kriseforståelsen helt gresk. Det blir nesten litt påtrengende når man tar seg en spasertur ned Ermou, hvor handleposene med eksklusive logoer synes å henge i like mange armkroker som før.Utbudet av merkevarebutikkene er langt på vei det samme som i Milano, Madrid, London og København, men ispedd grekernes egne luksusmerker.Du kan også besøke juvelerne, galleriene og haute couture-utbudet i bydelen Kolonaki og speide etter tegn på armod. Den er ikke lett å finne.Eller for riktig å torpedere inntrykket av et Hellas i nød, kan du hente frem Supertramps 40 år gamle album Crisis? What crisis? på iPoden og ta Atens moderne metro til byens mest fasjonable strøk, Kifissia.Bak fornemme porter og elegante dører langs de brede avenyene residerer landets stadig velhavende rederstand side om side med politikerdynastiene, franske patisserier og klesbutikker som selger baby-Uggs og barne-Prada.

Den mest vanlige familiebilen i området er Porsche Cayenne, ifølge trafikkbildet.I Aten sentrum, litt bortgjemt innerst i en arkade, ligger restauranten Pasaji. Menyen er internasjonal, prisene er for eksempel norske. Mens jeg venter på min venn Nicolas, går en strøm av oppsiktsvekkende fjonge folk forbi bordet og inntar et separat avlukke.Det vil si, det store rommet er tydeligvis reservert for et eget selskap, men det er så tilrettelagt for innsyn at vi skjønner det er meningen at folk skal kunne betraktes der inne.Det er hele poenget, blir jeg forklart. Nicolas jobber for et TV-selskap og kan peke ut alle som er der; det er skuespillere, artister, modeller, forretningsfolk og en bråte høybystede kjendiser som bare er kjent for å være der kjentfolk ferdes.