«

»

aug 26

h&m baby Uggs

Første milepæl ble nådd i 1994, under OL på Lillehammer. 14 prototyper fikk rulle rundt i OL-byens gater.Det var litt av en bragd. Volvo hadde enerett på all bilkjøring under OL, men vi klarte å få til en avtale, minnes Kallum.Til tross for at egenkapitalen forsvant og det første millionunderskuddet ble bokført samme året, var optimismen stor.Etter «the best Olympic games ever» fattet amerikanerne interesse for den norske elbilen, og Pivco smed mens jernet var varmt. I 1995 ble det produsert 120 eksemplarer av forløperen til Think, modellen City Bee.Bilene var produsert i samarbeid med Lotus i England. 40 av dem fikk amerikanerne som testet dem ut bruke som utleiebiler ved stoppestedene til forstadsbanene i San Francisco. Vi fikk et godt navn og rykte, sier Kallum.Nå ble planer lagt for å etablere serieproduksjon i Aurskog.

Målet var å få fabrikken i virksomhet rundt årsskiftet 1997/1998.Ringdal og hans medinvestorer, som på dette tidspunkt var blant andre Posten, Møller-gruppen og Tiedemann-gruppen, begynte for alvor å få troen på suksess.De sørget for å spytte nye 100 millioner inn i selskapet. Men uten inntekter ble det likevel tungt. Kort tid etter at den nyutviklede Think City ble lansert på en bilmesse i Brussel høsten 1998 gikk ferden til skifteretten.Nedturene skulle imidlertid bli starten på elbilselskapets kanskje største opptur så langt.Ringdal og en gruppe ansatte kjøpte konkursboet. I bakhånd hadde de en avtale med bilgiganten Ford, som sto klar til å overta. Amerikanerne kjøpte aksjene, endret selskapsnavn til Think Nordic og åpnet lommeboka på vidt gap. De skulle komme til å bruke en milliard på elbilbygging i Aurskog.Høsten 1999 kunne de invitere til fest: Kong Harald, statsminister Kjell Magne Bondevik og næringsminister Lars Sponheim var på plass da den første serieproduserte Think City-bilen rullet ut av Aurskog-fabrikken.Elbilen hadde en toppfart på 90 kilometer i timen og en rekkevidde på 85 kilometer.«Et norsk industrieventyr», spådde daværende næringsminister Lars Sponheim (V). Nei, dessverre. Både Ford-sjefen Jac Nasser og jeg hadde tro på det, og han hadde ambisjoner om å gjøre Think til et varemerke for hele Fords miljøsatsing. Hadde det blitt fulgt opp, kunne det ha blitt et norsk industrieventyr, men dessverre gikk det ikke slik, sier Sponheim i dag.

Han kjøpte selv den første Think på vegne av staten. Ifølge Sponheim går den fortsatt i Oslo for Statens forvaltningstjeneste.Venstre-lederen vil gjerne legge videre til rette for nullutslippsbiler, men han vil ikke putte flere offentlige penger på tanken til Think.Nei. Vi er nå over startfasen, der staten kan være aktivt med. Nå er det investorer og eiere som må se mulighetene og ha tro på videre satsing, sier Sponheim.Med Ford ved rattet ble det i løpet av tre år produsert 1.000 biler. De fleste havnet på norske veier, men også lenger ned i Europa, i USA, i Canada og i Japan dukket nykomlingen opp.Men nok en gang ble opptur til nedtur. Ford fikk økonomiske problemer hjemme i USA, og arbeidet med en forbedret bil med større batterikapasitet var vanskelig. Amerikanerne kunne ikke lenger forsvare et kostbart elbilprosjekt i Norge. Høsten 2002 ga de beskjed om at de ville ut.